Utenrikspolitikk syn på virkeligheten. Mediene må også prioritere hvilke

Utenrikspolitikk
ifølge wikipedia er den politikk en stat fører ovenfor andre stater, med den
hensikt å ivareta sine interesser. Gjennom utenrikspolitikk sikter staten mot å
oppnå sikkerhetsmål, velferdsmål og ideologiske mål.Norge
og EU samarbeider sammen. Den norske regjeringen følger EU sin felles utenrikspolitikk
på grunnlag av å sikre norske interesser. Norge har ikke ingen formaliserte
avtaler med EU men derimot kun et tett samarbeid, og dette handler om at Norge
og EU ofte deler de samme grunnverdiene og mål.Innenfor
utenrikspolitikk er det mange forskjellige aktører som påvirker hva som blir
tatt opp, og hva som får mest fokus. Aktører som påvirker er blant annet staten
selv, media, organisasjoner, stor interesse blant folket, helsevesenet, osv.  Det er derfor viktig at internasjonal politikk
fører til fordeler eller at det ikke påvirker negativt på viktige områder.  Når en viktig sak kommer i medias fokus, er
det ofte slik at hele verden har øyene på det, noe som kan påvirke saken i å gå
en retning den ellers ikke ville gjort.MediemaktI et moderne samfunn har vi mange ulike medier som
formidler nyheter, analyser og bakgrunnsinformasjon til befolkningen. Dette kan
være papiraviser, radio, tv eller internett.Det er lettere å holde seg orientert om samfunnet og
det som skjer rundt oss når vi får oppdateringer i f. eks nyhetssendinger på TV
eller radio eller på internett. Media er også viktig med hensyn til diskusjoner
om ulike saker som er av betydning for samfunnet.Det er viktig å være klar over at mediene kan redigere
og vinkle stoffet på ulike måter til mottakeren. Mediene gir derfor aldri et
helt fullstendig eller helt objektivt syn på virkeligheten. Mediene må også
prioritere hvilke saker som skal få plass. Hva er det mediene prioriterer og
hva er det de utelater? Politikere som skal lykkes må mestre å være i medienes
søkelys. Ikke være selvhøytidelig, men ikke for løssluppen slik at man virker
uprofesjonell. Man må framstå med troverdighet og som en ærlig person. Både
organisasjoner og bedrifter og enkeltpersoner er opptatte av hvordan de
framstår i media og hvilke fordeler de kan få ved å bruke mediene. Derfor
bruker de ofte PR-byråer – også kalt informasjons- og kommunikasjonsbyråer for
å hjelpe seg. PR byråene kan hjelpe til med* å skape oppmerksomhet om visse saker, eller om visse personer
eller bedrifter* å skaffe, holde tilbake eller tilpasse informasjon* å skape positive mediebilder for å «vinne konkurransen» om
innbyggernes tillitt og sympati. OrganisasjonsmaktBåde bedrifter
og ansatte i arbeidslivet har «gått sammen» i organisasjoner for å styrke sin
posisjon ovenfor staten eller ovenfor andre konkurrerende organisasjoner.
Interesseorganisasjoner kjemper om goder i samfunnet – f. eks høyere lønn for
ansatte. Landsorganisasjonen (LO) er en organisasjon som ivaretar mange
fagforbund med til sammen nesten 800 000 medlemmer. Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) er en organisasjon som ønsker å ivareta arbeidsgiverne.
NHO har nesten 16 000 medlemsbedrifter. Det er særlig 3 måter
interesseorganisasjoner som LO og NHO fremmer ønsker og krav om goder på:1. gjennom
forhandlinger mellom interesseorganisasjoner – f. eks lønnsforhandlinger eller
forhandling om andre arbeidsforhold – f. eks sykelønnsordning, ferie eller
andre arbeidsforhold. Forhandlingene skjer likevel ikke kun mellom
interesseorganisasjonene. Det vil være statlig innblanding og regulering av
forhandlingene. Den statlige «riksmeklingsmannen» bryter inn og mekler dersom
forhandlingene bryter sammen og sørger for at partene kommer fram til beslutning.
Offentlig politikk legger også rammer for forhandlingene gjennom politiske
signaler om lover, regler eller finansiering av oppgaver.2. gjennom
formell påvirkning av statlige organer. Dette skjer f. eks når regjerningen
skal fremme forslag om til ny lov eller endring av en eksisterende lov. Ofte
deltar berørte grupper og fagpersoner i utfalg sm kommer med anbefalinger om3. gjennom
uformell påvirkning – gjennom at enkeltpersoner – kalt lobbyister har direkte
kontakt med politikere (utfører lobbyvirksomhet). Med lobbyvirksomhet menes
uformelt, gjentakende og målrettet politisk press mot offentlige myndigheter.
En Lobbyist er gjerne enkeltpersoner i bedrifter eller organisasjoner. Internasjonalisering,
tilpasning av produkter og tjenester til markeder i andre nasjoner og kulturer.
Internasjonalisering fører til økt internasjonal handel, og dermed også økt
handel med mer tvilsomme handelspartnere. Og dette finnes det enkelte eksempler
på – for eksempel norske selskaper som handler med det okkuperte Vest-sahara
(okkupert av Marokko) eller selskaper som handler med Burma (f.eks Seadrill).
Dette har det vært skrevet mye om på nettet.Men
dette er langt ifra hovedbildet, og etter min mening er ikke dette noe argument
mot internasjonalisering av handel. Det gjelder bare å få på plass reguleringer
som kan styre næringslivets handlinger.I
tillegg fører økt handel mellom landene til mer kontakt mellom landene og at
landene blir knyttet nærmere sammen, og blir mer avhengige av hverandre. Og
dette er et gode i seg selv, for gjennom kontakt får en mulighet til å
diskutere og påvirke.Restriksjoner
i handel f.eks med et diktatur, vil automatisk gå ut over befokningen i landet,
og ikke regimet. Burma i 2010 er et eksempel på et land som har vært boikottet
i årevis uten noen som helst påvirkning på regimet. Gjennom handel og andre
former for kontakt har vi større muligheter til å drive politisk påvirkning og
gi støtte til befolkningen, i stedet for å isolere slike land.